Hei igjen. Man har jo disse ordene. "Labanguri" er ett av dem, "Osrælg" et annet. Forskjellige varianter av disse finnes, som "labangurifisert", "osrælgetisk" og så videre. Disse ordene er noen i besittelse av, andre er det ikke. De beriker språket vårt, utvider dets horisonter, ja kanskje tar de oss med til en plass i språket ingen har vært før, en uoppdaget krok som har ligget der i alle tider og ventet på å bli fylt av de vidunderligste formuleringer.
Ordet "ymsete" er et slikt ord. De fleste som har trykket dette ordet til sitt bryst synes det er ganske lett å vite hva som er ymsete og ikke. Er noe over middels ymsete, vil de aller fleste med kjennskap til uttrykket være i stand til å klassifisere det som akkurat det. Men til og med den mest rutinerte brukeren av ordet får store problemer dersom han skal komme opp med et synonym til det. Jeg blir derfor fristet til å tro at dette ordet fyller et tomrom i det norske språk.
fredag 18. juli 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Så sant, så sant.
Jeg lærte på internett at det er mulig å snakke japansk uten å si et eneste ordentlig ord. Altså kan man fylle ut alle språklige tomrom med denne teknikken.
Det man gjør hvis man skal si eller svare på noe, er å sette hodet litt på skakke og si "Shchschsch" på innpust.
Ganske finurlig, men det funker visstnok.
Ansiktsuttrykk er viktig, naturligvis.
Jeg veit ikke om det funker like godt på norsk, vel å merke.
Legg inn en kommentar