Tilfeldigheter

Hva en tilfeldighet? Uten at jeg er noen språkekspert, vil jeg tro ordet skriver seg fra det danske ordet "tilfelde", som på norsk skrives "tilfelle". Altså er en tilfeldighet noe som har hendt, det er tilfelle at en hendelse har foregått. En tilfeldighet kan dermed beskrives som en hendelse plassert i tid og rom.

Til daglig bruker vi ordet "tilfeldighet" om hendelser som skiller seg fra det vi definerer som normalt. Ofte er de ganske oppsiktsvekkende, og vi synes det hele er merkelig og ganske spesielt. Kanskje blir det en god i historie av det hele. Det kan være at to mennesker som kjenner hverandre godt møtes på en helt annen kant av jorden (ved et rent tilfelle, som vi sier), uten at noen av dem visste at den andre befant seg der. Ekstra spesielt blir det hvis de begge oppholdt seg på dette stedet i veldig kort tid, ja kanskje var de bare på gjennomreise, og kanskje var det tusenvis av fremmede mennesker i nærheten på samme tid. Vi synes disse hendelsene er merkelige fordi vi mener det er liten sannsynlighet for at de skal skje.

Jeg synes selv det er oppsiktsvekkende hver gang ting man ikke ville tro skjedde, faktisk skjer. Og det er jo ikke så rart, for ting opptrer jo i et ganske fast mønster, hvordan kunne vi ellers hatt sannsynlighetsregning?

På en viss folkehøgskole er en av linjene dans. Hvert år så lenge man kan huske, har antall elever i denne klassen ligget på rundt 15. Kanskje en eller to flere eller færre noen år, men aldri noe voldsomt avvik. La oss si at det ett år er tre ganger så mange søkere, og klassen plutselig må utvides til 45. Enkelte begynner å snakke om at det muligens har kommet en stor "dansebølge" her til lands, og dans plutselig har blitt voldsomt i vinden. Men året etter har samme klasse bare 13 elever. Folk rister på hodet og forstår ingenting. Hadde det derimot ikke vært et avvik i det hele tatt, og kommet 15 elever i stedet for 45 dette året, ville ingen ha reagert. De har alltid hatt ca. 15 elever, og budsjetter og kalkyler regner med at antallet vil ligge rundt det. Det er vel ikke noe rart i at det hvert år kommer ca 15 elever for å danse på denne folkehøgskolen? Eller er det det? Hvordan vet egentlig de 50 som ett år vurderte å søke, men som droppet det, at de ville "ødelegge" statistikken dersom de søkte, og derfor lot være? Eller hva med de 8 som egentlig ikke hadde planer om å søke, men som søkte på impuls, fordi det bare var 6 som hadde søkt fra før, og de ved å la være å søke ville skape et uhørt stort avvik? Det blir for meg minst like merkelig at klassen har ligget så stabilt rundt 15 i alle år, som at det ett år begynner 45.

På samme måte er det med terninger. Det er 1/6 sannsynlighet for å få terningkast 6. Folk reagerer dersom en terning kastes 1000 ganger uten å slå 6 en eneste gang, fordi det nesten alltid er slik at rundt 167 av kastene blir 6. Samtidig sier man at det er like liten sannsynlighet (1/6) for å få 6 hver eneste gang man kaster, uavhengig hvor mange ganger man har kastet 6 tidligere. Er ikke dette litt selvmotsigende? Selvfølgelig er det det! På den ene siden ser man at kastene danner et mønster, med 1/6 kast per side i terningen. Allikevel påstås det når man kaster for 80. gang uten å ha slått 6, og skal kaste totalt 100 ganger, at man sannsynligvis kommer til å kaste 6 fem ganger før man har nådd kast nr 100. Hva er dette her for noe? Det henger ikke helt på greip, spør du meg. Men, uten at man vet hvorfor, ser ting ut til å henge ganske greit på greip, stort sett. Etter alt å dømme ville man ha kastet 6 langt fler enn fem ganger før man nådde kast nr. 100. Kanskje man hadde kastet 6 de resterende 20 kastene, bare for å jevne ut statistikken?

I såfall hadde det beskrevet den merkelige loven kalt "de store talls lov". Kaster du en terning mange nok ganger, vil nøyaktig 1/6 av kastene bli en sekser. På samme måte ser det meste i tilværelsen ut til å være noenlunde stabilt. Steinene letter ikke plutselig fra bakken og forsvinner fra jordas overflate. Gatene flommer ikke plutselig over av sykler fordi samtlige i Norge (også pendlerne) en dag ville sykle til jobben. Det er ikke slik at butikkene opplever en akutt mangel på agurk fordi samtlige familier her til lands en dag skulle ha kokt laks med poteter og agurksalat til middag. Nei, Frida Guldbraathen tar heller fiskeboller i hvit saus, slik at ikke laksemiddagstatistikken går helt bananas. Og av samme grunn velger en bråte andre husmødre også fiskeboller. Atter andre, som for eksempel Grishilde Grepp-Klomsehn, må ha fårikål til middag, slik at ikke fiskebollestatistikken slår seg vrang, og så videre. Jeg synes det er rart.

I mitt hode dukker det opp noen spørsmål. Hvorfor er tilværelsen slik den er, så stabil, og så preget av faste mønster og regler? Hvordan har den blitt sånn? Er den slik bare for oss, er det VI som former den etter et mønster vi selv har i oss? Og hvordan har vi i såfall fått dette mønsteret i oss? Nei, disse spørsmålene får vi ta for oss en annen gang. Hele greia er og blir for meg et stort mysterium.